Onkel Humors jul

«Onkel Humors jul» er en illustrert barnefortelling som ikke passer for barn, og som ikke bør leses i julen.

 

Humor springer ut av en gryende bevissthet om rett og galt.

Om hva som passer og ikke passer. Barnet finner ganske raskt ut at sokkene skal på føttene, og at bleien ikke skal på hodet.

Det er også ustyrtelig morsomt med noe som er der som ikke er der, og omvendt.

Når elefanten står midt i rommet og gresser av gulvteppet, sier tante Tabu «Borte», og onkel Humor «Tittei!».

Og onkel Humor er særlig morsom når han får tante Tabu til å rødme.

Kommer det for mange av tantene Tabu på besøk, blir stemningen ganske dårlig. I tillegg blir det uframkommelig og litt farlig i stua, på grunn av alle elefantene de har med seg.

Men onkel Humor, han er sirkusdirektør. Han får elefantene til å danse og gjøre morsomme kunster, før han stiller dem opp pent på en rekke, hvor de ikke gjør noen skade. Hva skulle vi gjort uten onkel Humor?

Og når en av elefantene bæsjer på gulvet, ler barnet og onkel Humor like godt, mens tante Tabu må ta seg en pille.

Når det lille barnet møter motgang i sandkassa, eller sliter med å finne sin plass i samfunnet, eller kanskje står i møte med den største og sureste av tantene – døden, kommer onkel Humor hjelpende til: «Bæsj!» sier barnet. Og all motstand uskadeliggjøres.

Moderne familiekonstellasjoner kan være litt merkelige. Det er avstand og oppløsning, og bilder hvor ingen ser fine ut. Det er mine og dine tanter, og hvem skal sitte til bords med hvem på julaften? Helst skulle vi ha feiret med venner i stedet, men hvem er de, bak de 593 profilbildene på facebooken min? Kanskje noen av dem har lyst til å komme, hvis det blir en heidundrende fest? Vi flyr inn onkel Humor!

Denne julaftenen går ikke helt som den skal. Onkel Humor er full. Og tantene krangler, noen tier bak en isfront som har spredt seg til gulvet og gjort det glatt, og overalt raser elefantene. Midt i kaoset sitter onkel Humor med flaska. Han snøvler og slenger ut frekkheter, klapser og tafser, og til sist har han sovnet i stolen sin. Det stinker av elefantmøkk.

Når kvelden endelig er over, er det ingen som vet hvor onkel Humor er. Barnet vil lete, men tante Tabu legger det resolutt tilbake i krybben.

Snart høres kun snorkende elefanter, og høyt oppe på himmelen slukes en blunkende stjerne av et sort hull.