Katten som ble til en løve

Mote, som tarmgass, angår oss alle fra vugge til grav, enten vi liker det eller ikke. I det øyeblikket noen observerer og gjør seg tanker om hva en annen person har (eller ikke har) på seg, forvandles plagg fra tekstiler til identitetsmarkører.

Ikke engang Jesus Kristus frelste verden naken. Han ble svøpt i et klede, og lagt i en krybbe, og har prydet julekort med denne looken i 2000 år.

Likevel grøsser jeg i sjelen når jeg hører ordet «mote».

Det er ikke det estetiske aspektet som byr meg imot, tvert imot; det er det materialistiske og ukjærlige forfengelige. Den blodige slagmarken der kampen står mellom individet og flokken, og de kjempende river av hverandre uniformene, og brenner hverandre på et stort likbål av magre, benskjøre lemmer. På sitt verste fortoner hele motegreia seg som en av det tredje rikets siste, ville fester.

Opprøret i Kairo 21. oktober 1798, malt av Girodet.
Mote.
Dette er unyansert og fordomsfullt av meg, og som kunstner, estet, idealist og filosof, burde jeg bestrebe meg på å se verdiene bortenfor muren av fordommer.

Jeg legger meg herved langflat, og oppretter en egen motespalte. (Dessuten vil jeg ha mange lesere på bloggen min.) Velkommen til «Kattlaugs catwalk»! I 2017 skal kameler svelges medhårs.

Dromedar
Dromedaren er, med sin éne pukkel, langt enklere å svelge.
Og samtidig, for å veie opp for dette platte stuntet, kommer nå også «Kattarsis – åndelig sofakrok». En føljetong som bestreber seg på å være en spirituell reise med katt. Gjennom flere episoder vil jeg ta for meg åndelighetens irrganger gjennom tid, rom, kultur, og kattekaleidoskopisk klarsyn. Pust dypt, og tenn røkelsen.