Solveig blir Sneveig og blir blogger.

Dette er meg, Solveig.

Og dette er katten min, Kattlaug. (Jeg har hund også, men den er litt større og skumlere, så jeg tenkte du kanskje heller ville se litt på den søte kattungen, ihvertfall til vi har blitt litt bedre kjent.)

Det er alltid litt vanskelig å få Kattlaug til å posere, men det blir mye lettere hvis man putter henne oppi en boks.

Og her er sofaen min.

Det er på den jeg (ufrivillig) tilbringer mesteparten av livet mitt for tiden, og det er jo litt trist, og noe sikkert mange kan relatere til, og disse mange leser nok mye blogg, og noen av dem finner sikkert trøst i å se på bilder av søte katter også, så lik og del, folkens.

Og mens jeg lå på sofaen min her en dag, og fortvilet over alt jeg ikke lenger får til, og lurte på hva jeg skal bli når jeg blir stor (større) og kroppen min fremdeles ikke virker, scrollet jeg gjennom internett (vår tids svøpe) og lærte at Anna Rasmussen (Mamma til Michelle) har gitt opp bloggen…

Og, sakte, men sikkert  steg det opp i bevisstheten min, som en uhyrlig langsomt avspilt musikkvideo av Richard Strauss’ «Also sprach Zarathustra»: «En plass har åpnet seg. Dette er min mulighet». Og her er jeg – på vei til rikdom og berømmelse. (Lik og del.)

Så slik gikk det opp for meg at jeg skal lage blogg. For jeg har jo alt – jeg har søte dyr, jeg har tre barn (som en viss annen…), jeg har kronisk sykdom, og jeg har tilgang til tastatur. Jeg har til og med en ganske grei mann jeg kan raljere litt over for å få likes fra medsøstre, om det kniper. Jeg er sånn middels samfunnsengasjert, og helt OK til å skrive dikt. Hva kan gå galt?

Jeg må bare klargjøre noe, før jeg er ferdig med metapratet: Om du tror du skal få se bilder av noe annet enn søte dyr, rare ting fra min hverdag og sliten påkledd husmor med ubekvemme ansiktsuttrykk, bør du lete et annet sted. Jeg kommer ikke til å publisere bilder av barna mine, eller av kroppsdeler jeg anser som private, og jeg spiller ikke på sex, bare på sjarm og musikkinstrumenter. (Se, der skrev jeg «sex», slik at jeg skulle få noen ekstra treff på google.)

Her kan du se en video hvor jeg spiller et vakkert stykke musikk på et musikkinstrument jeg ikke behersker.

Det er fint om du liker, deler og kommenterer alt jeg har skrevet, og helst trykker et par ganger på alle annonsene også, for det er liksom slik jeg skal bli rik og berømt, og en gang i fremtiden kanskje bli invitert til «Skal vi danse», «Stjernekamp» eller «Farmen» – riktignok med krykker og hørselvern, men jeg (og Kattlaug) lover underholdningsvaluta for pengene.

Ha en fin dag!